Hvis jeg har et kall i livet,
må det ha noe med tekst å gjøre
– jeg graviterer alltid mot tekst og skriving
Engasjementet stiger når jeg kan hjelpe andre med deres skriveprosjekter. Jeg vil så gjerne at mine medskrivere skal lykkes og har verktøyene som trengs for å gjøre det.
Marit Segbø |tekstmestringscoach
KontaktHei, Marit her
Jeg skriver ikke perfekte tekster. La meg være ærlig om det. Noen ganger skriver jeg veldig gode tekster, andre ganger ... ikke fullt så gode. Håpløse? Kun om jeg gir dem opp – og det hender.
Noen tekster skal faktisk gis opp. Ikke alle idéer skal bli noe. Noen ganger er de bare et steg på veien, noe som må ut før noe bedre kommer fram.
Som mange andre som skriver, har jeg en skuff full av gamle prosjekter. Tekster som betydde alt da jeg jobbet med dem, men som jeg ikke helt mestret. Nylig tok jeg et dypdykk i en av disse, og vel ... den var ikke så god som jeg husket. Strukturen var ustrukturert, språket var overdådig og argumentene dinglet i løse lufta. Det var selvsagt sekvenser og formuleringer som var top notch, om jeg skal si det på dialekt. Jeg var ikke lenger blind av forelskelse i egen tekst, men så den for det den var – en tekst med forbedringspotensiale.
Modningsprosess, kaller jeg denne tekstpausen. Etter en slik pause er det lettere å se teksten i leserens lys, og gjøre noe med den uten å miste taket i min egen stemme.
For meg er tekstarbeid både ramme alvor og en lekegrind. Det handler om å treffe riktig tone og intensjon. Noen ganger er det skivebom, andre ganger er det innertier – slik er dette tekst-gamet.
Den perfekte teksten finnes ikke
Det er alltid noe å fikse på. En justering her og litt polering der. Noen ganger blir teksten bedre, andre ganger ikke.
Selv om den perfekte teksten ikke finnes, finnes den glimrende, den brilliante, den mesterlige teksten.
Det handler ikke om å bruke de vanskeligste ordene og formidle de mest komplekse tankene.
Det handler om å finne stemmen, formuleringen og ordvalget som får fram budskapet og intensjonen best mulig.
Jeg vokste opp med en rød penn i hånden
Mens mange fryktet den røde pennen og har vonde opplevelser knyttet til skoleoppgaver fylt med røde streker, var den røde pennen alltid min venn. Som datter av en lektor likte jeg å sitte og se på den systematiske rettingen. Den røde pennen ble et symbol på trygghet og forbedringspotensiale.
Jeg ble ikke lektor selv, men har likevel brukt rød penn flittig i både egne og andres tekster. Redigeringsprosessen går kjappere når endringsforslagene står ut i en kontrastfarge.
Selv om rødt assosieres med fare, er det også kjærlighetens farge. Når tekster jeg kommenterer og justerer blir fargelagt med rødt, er de røde strekene og kråketærne en kjærlig melding om at her er det forbedringsmuligheter.
Utdanning
Teksterfaring
Bok
Vil du få tekstlige godbiter fra meg?
Meld deg på e-post-lista her
Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Tekstmestring.
Du kan melde deg av når du vil ved å trykke avmelding.
